Hvitløk - en guide til dyrking

Hvitløk er en enkel løk å dyrke selv. Denne artikkelen gir deg en komplett guide til hvordan du planter, høster og steller hvitløk. Og også hvordan du lagrer den, slik at du kan spise egendyrket hvitløk hele året.

Hvitløk:

Ulike typer hvitløk

Det finnes flere typer hvitløk, men mest vanlig er de to typene hardneck og softneck. Forskjellen er at hardneck har en hard stamme i midten som løken vokser rundt. Softneck har mykere stilker som er fleksible og ofte veves sammen. Noen hvitløksorter er tidlige, andre senere. Utviklingstiden vil bli påvirket av temperaturen, og jordsmonnet.

På hardnecken kommer det på våren en slags «blomsterstilk», som det ikke kommer blomster på. Denne kalles gjerne en piruett, og noen kaller den for en «grisehale» da den svinger seg rundt seg selv. Etter hvert vil den bøye seg ut og rette seg opp. Og på toppen vil den etter hvert produsere bulbiller, som er små hvitløk man kan dyrke videre på. (Se eget avsnitt om bulbiller) På grunn av den harde stilken er hardneck uegnet til å flette i motsetning til softneck. Softnecken kan danne halsløk eller stressløk enkelte år. Dette kan gå noe ut over avlingen på selve hvitløken, og kan komme av for lite vann eller næring.

En hvitløksort som skal vokse så langt nord som hos oss, bør ha store fedd for å gi nye og store hvitløk neste vekstsesong. Har den mange små fedd, kan disse feddene få problemer med å vokse seg store neste år. Blir hvitløken mindre, blir feddene mindre. Så jo større fedd, jo bedre utgangspunkt.
Valdres er en slik sort med store fedd. Bruk derfor alltid de største til setteløk. Normalt gir den 5 store fedd. Valdresløken kan være noe vanskelig å få tak i.

Andre typer løk som du kan dyrke finner du

• Kjøp sertifisert hvitløk, og ikke bruk butikkjøpt hvitløk til setting. De fleste hvitløk som selges i butikk er vokst opp i et varmere klima enn det vi har i Norge.

Planlegging før utplanting

Hvitløken settes på høsten, så nær opp til frosten som mulig. Jorden må forberedes, og den må være næringsrik og god, dvs gode moldstoffer.

Du bør ikke dyrke hvitløk i samme jorden år etter år. Nitrogenrik jord er bra for hvitløken, så har du dyrket belgfrukter i jorden sesongen før, er det bra.

Dersom du tømmer bedet om sommeren, og det ligger åpent, så sørg for et godt lag med jorddekke mens du venter på frosten. Jorddekke kan være gressklipp, tang, løk, hestemøkk eller avskjær fra kjøkkenhagen. På få måneder vil det bli omdannet, slik at jorden er ekstra godt forberedt til å ta i mot løken.

Anbefaling av jord

Jord basert på kompost er å anbefale. Jeg har brukt fra Grønn Vekst med flott resultat! I tillegg har jeg gjødslet med deres .

Artikkelen fortsetter under produktene.

Planting av hvitløk

Hvitløken liker å ha frost, og plantes derfor ute. Hvert fedd i hvitløken blir til en ny hvitløk. Del gjerne opp hvitløken i fedd før du går ut og skal sette den. Ikke ta av skallet.

Det er smart å bruke enden på et kosteskaft for å lage hull å sette feddet i. Det ideelle er å ha 30 cm mellom hver rad, og 10-15 cm mellom hver løk. 10-15 cm dypt. Løken settes med rotenden ned, og spissen opp. Dekk godt med jord over, og legg gjerne et «teppe» med jorddekke over, som beskrevet tidligere.

Når vinteren kommer ligger løken i jorden, og vil ikke spire før til våren. Har du plantet den litt tidlig, og det har blitt en mild vinter kan løken spire før. Det er ingen krise, men vi vil helst ikke det, så følg med på værmeldingen og vent så tett opptil frost som du kan før du setter løken.

Gjødsling av hvitløk

Når jorden er godt forberedt og løken satt, skal den gjødsles godt fram til en måned før innhøsting. Og husk at det er mye god gjødsel i vann! Alle fedd vil i en periode i vekstfasen om våren sondere det den vokser opp i. Det bestemmer antallet fedd den får, og hva som er forsvarlig å utvikle den sommeren som ligger foran dem. Opplever de tørke, næringsmangel eller et kort jordsmonn (grunn plantekasse) i den perioden de «sjekker ut» vekstforholdene, «velger de» å redusere antallet fedd, eller rett og slett utvikle kun ett, eller to.

Har du tilgang til gressklipp, kan det være smart å spare en sekk med gressklipp fra høsten. Fyll en søppelsekk og knytt den hardt sammen. La den ligge til våren, og legg dette oppå hvitløken allerede i mars, eller når snøen forsvinner hos deg på våren.
Deretter bør hvitløken mates jevnlig med næring. er fint å bruke, men du kan også bruke «Gullvann», bokashivæske, ren aske eller små kullbiter fra vedfyringen i vinter.

Høsting av hvitløk

Softneck hvitløk blir som regel moden før hardneck. Den kommer også med flere, men mindre fedd enn hardneck. Mange starter med å ta opp hvitløken tidlig. Det er hyggelig å kunne høste av hvitløken allerede mai/juni, men det bør være til det daglige behovet. Løken er ikke høsteklar, og derfor ikke moden for lagring så tidlig. Selv om mange legger ut bilder av høsting på sosiale medier, så ha «is i magen» og vent til du ser disse tegnene:

• Minst tre blader av de nederste, eller omtrent halvparten av de grønne bladene skal bli brune, visne og vende nedover.
• På hardneck-typen skal piruetten ha rettet seg ut, og danningen av bulbillene være i gang på tuppen av stilken.
• På softneck-typen vil bladene som regel legge seg på bakken når den er moden.
• Om du vet fargen hvitløken skal ha, kan du ta små stikkprøver nedi jorden.

Mange er også redd for at hvitløken skal sprekke om den står for lenge i jorden. Har den stått lenge sprekt, kan jord og bakterier komme innimellom feddene og ødelegge for videre avling. Om den skjer er det slett ikke sikkert at feddet er uegnet til setting. Dessuten kan vi jo spise de som er sprukket først.

Hvitløken bør høstes i varmt og overskyet vær (ikke regn), og gjerne om morgenen, hvis det er mulig å kombinere det. På Sørlandet høstes hardnecken rundt 25. juli, softnecken noe tidligere. Har du en høyere dyrkningssone, blir det selvsagt senere på året.

Hvitløk skal ikke dras ut av jorden.  Bruk høygaffel eller spade. Faren for å skade hvitløkhals er stor hvis den bare dras ut av jorden, og utstrømning av næringen fra blader til løken blir ikke optimal. Du står i fare for ikke å få med røttene. Man kan gå glipp av 10-20% næring hvis hvitløk høstes brutalt.

Vi vasker ikke, men børster hvitløken godt, og venter med å kutte av røttene til den er tørr.  De tynne lagene som er utenpå løken forsvinner med kosten, og de kan godt fjernes. Så fort de er tørre fjernes det av blader som er unødvendig. Friske og hele blader fjernes ikke, kun hvis de har brune eller svarte flekker.  

Oppbevaring

Når hvitløken er høstet skal den tørke. Det er mange måter å få tørket den på; både tørkestativ, tau eller tre den mellom to bambusstenger. Viktigst er at den henger tørt og der det lufter godt, f eks under et takutspring. La den tørke med både stilk og røtter i 4-5 uker. Deretter kan du kutte stilk, rense bort overskudd av skall, og klippe av røttene. Behold hvitløken hel. Vi deler den i fedd rett før vi skal sette den.

Skal du bevare hvitløken for vinterforbruk kan du etter tørking ta den inn og oppbevare den på kjøkkenet eller lignende. Ikke legg den i kjøleskapet eller tilsvarende kulde, da vil den begynne å spire.

Bulbiller

Dyrker du type hardneck hvitløk, vil det noen uker før innhøsting komme små piruetter på noen av stilkene som snurrer rundt seg selv. Dette er en delikatesse og noe som ofte brukes på gourmetrestauranter tidlig om våren. Denne piruetten er en antioksidativ bombe!

Det er ikke bare vitaminer som finnes i den, men også sunne eteriske oljer og forskjellige mineraler. Et av de viktige mineralene som finnes i hvitløkstilkene er kobolt. Det er ikke alle grønnsaker som er rike på kobolt, men kroppen vår har behov for det. Og hvitløkstilker er en god kilde til dette.

Klipp av bulbillen når den har fått snurr på seg. Det er smart å ta bort mesteparten, da vil næringen gå tilbake til løken.

Om du lar stilken stå videre, vil den rette seg ut og det vil utvikle seg en slags «blomst» på tuppen, med små bulbiller. Disse er på størrelse med alt fra et riskorn til en ert. Bulbillen kan du tørke og så til nye hvitløk. Første året som disse skal såes, er det smart å gjøre det på våren, da det grønne er smått og ganske vanskelig å skille fra ugresset. Sett det tett i ei potte, og høst det samtidig med hvitløken, da vil de være på størrelse med ei klinkekule. Så tørkes den, og settes på nytt igjen på høsten, og sommeren etter vil du se at den har vokst ytterligere og er nå i ferd med å bli på størrelse med vanlige hvitløk.

Det er smart å dyrke fram hvitløk fra bulbiller. Vi kaller det for «ny stamme», dvs at denne blir luftformert, og ikke jordformert. Det betyr igjen at faren for infeksjoner og sykdommer på de nye hvitløkene er mindre enn når vi setter fedd på fedd.

Skadedyr og sykdommer

Hvitløken er lite utsatt for skadedyr. Det er smart å sette den sent på høsten, slik at den ikke råtner av alt regnet i oktober-november, som vi ofte har i Norge. Pass på å gi den nok vann og næring på våren. Det er enkelt å lykkes med hvitløken hvis du følger disse rådene.

Konklusjon

Å dyrke sin egen hvitløk er både givende og enkelt! Ved å sette løken sent på høsten og bruke næringsrik jord, kan du få en rik avling som varer helt til neste sesong. Hvitløk er dessuten lite utsatt for skadedyr og kan lett lagres. Så hvorfor ikke prøve å dyrke din egen hvitløk og nyte smaken av hjemmedyrkede grønnsaker?

Artikkelen er skrevet av Anita Dietrichson, som er bybonde og hobbykokk. Hun dyrker økologisk mat, og holder hvitløk-,kjøkkenhage- og Bokashikurs. Hun har nettopp kjøpt seg småbruk, og skal virkeliggjøre en drøm om å dyrke, blomstre og drive gårdsbutikk. Hun driver nettstedet drivhusetmitt.no, og du finner henne på instagram @drivhusetmitt.no

Ofte stilte spørsmål